Minneord Solfrid Moen – «Mor Stranddalen»

Mange Stranddalsvenner forbinder nok Solfrid Moen med solide komlemiddager og lukten av hjemmelaget brød.
Mange Stranddalsvenner forbinder nok Solfrid Moen med solide komlemiddager og lukten av hjemmelaget brød. Foto: Kjell Helle-Olsen

Sist i seng og først opp om morgenen. Genuint opptatt av gjestfrihet og tradisjon. På Stranddalen turisthytte skulle alle bli mottatt med smil og varme – og en solid dose Ryfylke-kultur.

Solfrid Moen hadde sin første sesong på Stranddalen i 2002, samtidig som helt nytt hytteanlegg var i ferd med å ta form. De første årene delte hun ansvaret med andre, men fra 2008 var det Solfrid som sørget for at denne perlen i Ryfylkeheiene framsto stadig mer ekte. Hun satte sammen et lag av ungdommer og godt voksne som sørget for at folk ble møtt av klingende ryfylkedialekter og helt ekte opplevelser. Her skulle alt være kortreist og hjemmelaget. Solfrid var stolt av Ryfylke og av medarbeiderne sine – og medvirket til å løfte fram egg fra Hellandsbygda, laks fra Hjelmeland, eplemost og grønnsaker fra Skiftun, Sigrids smør og kolonialvarer fra den lokale kjøpmannen til sultne og slitne fjellvandrere.

Men det er krevende å være vertinne på en veiløs turisthytte 1000 meter over havet – flere timers vandring fra nærmeste vei. Solfrid kunne ikke bare ringe etter servicefolk dersom noe av det tekniske anlegget sviktet – eller kløvhesten med ferskmaten uteble. Hun måtte fikse det selv – enten det nå var driftsproblemer i strømforsyningen eller at råvarer til dagens middag uteble. Hun ble en mester i å improvisere – og å utnytte det hun hadde på tørrlageret, kjølelageret og i fryseboksen. Det kunne være lenge til nye leveranser kom.

Hun var lederen som fikk alt til å fungere, men hun framhevet ikke seg selv. Hun trivdes på kjøkkenet og det er ikke få komler, brød og boller som hun i disse årene har servert store og små fjellfanter. Hun sørget for å gjøre det hjemmekoselig med tente stearinlys og varme i peisovnene – og var ikke redd for å ta et tak enten det var med å re opp senger eller skure utedoene.

Det er ingen A4-jobb å være bestyrer på en veiløs turisthytte – og Solfrid spøkte om at hun hadde to garderober. En vintergarderobe som hun brukte før sesongen begynte på Stranddalen – og en garderobe med mindre størrelser som ventet når hun kom hjem etter at fjellsesongen var ferdig.

Hun savnet nok i perioder kontakten med ektemannen Harald, barn og ikke minst barnebarn. Korte kveldsturer opp til «mobiltoppen» Ravnanuten var ikke helt det samme. Hun drømte om mer tid sammen med dem på hytta ved Sandsavatnet. Fra og med 2017 ble hun pensjonist, men hjalp til på Stranddalen i kortere perioder.

Pensjonisttilværelsen ble dessverre ikke slik hun håpet. Harald ble kreftsyk og pleietrengende og så alt for tidlig ble også Solfrid uhelbredelig kreftsyk. Hun døde 26. april bare 66 år gammel.

Vi er mange i turistforeningen og mange Stranddalsvenner som har mye å takke Solfrid Moen for. Hun har gitt oss fjellopplevelser vi aldri vil glemme.

STAVANGER TURISTFORENING

Skrevet av John Petter Nordbø 28. april 2020